Når tausheten brytes: Om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn.

Sammendrag på samisk

Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et betydelig samfunnsproblem i Sápmi, som i andre regioner og samfunnsgrupper i Norge. Samtidig er utfordringene med vold og overgrep i samiske miljøer på mange måter sammensatt. Temaet har lenge vært usynliggjort og har vært vanskelig å ta opp, både innenfor det samiske samfunnet og i det norske majoritetssamfunnet.

Denne rapporten er resultat av et forskningsprosjekt som inngikk som en del i et større forskningsprogram om Vold i nære relasjoner finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet (2020–2024). I tilknytning til prosjektet ble det gjort en litteraturgjennomgang av internasjonal urfolksforskning og postkolonial forskning på vold og overgrep, som resulterte i en egen rapport (Bjørnholt et al., 2021a). Det er også gjennomført en kunnskapsoversikt over vold og overgrep i samiske samfunn. Denne inngår i sluttrapporten fra prosjektet.

Dette prosjektet viderefører tidligere forskning på vold i samiske samfunn ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Øverli et al., 2017). Det overordnede formålet for prosjektet er å fremskaffe utdypet kunnskap om opplevelser av og erfaringer med vold og overgrep hos utsatte og andre som berøres av volden, deres møte med hjelpetjenestene og voldens eventuelle særtrekk og uttrykksformer i det samiske samfunnet.

Sentrale problemstillinger

• Hvordan erfares og forstås vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep av voldsberørte i samiske samfunn?
• Hvordan fungerer møtet og samarbeidet mellom voldsberørte og hjelpeapparatet i samiske samfunn?
• Hvilken betydning kan det historiske bakteppet og den sosiokulturelle konteksten i samiske samfunn ha for forståelser av og erfaringer med vold og overgrep?
• Hvilken forsknings- og faglitteratur finnes om vold og overgrep i samiske samfunn?

Gjennomføring og metode

Prosjektet har benyttet seg av kvalitative tilnærminger, med etnografisk feltarbeid, individuelle intervjuer og litteraturstudier. Feltarbeidet i NordTroms inkluderte rundt 30 deltakere, intervjustudiene med personer som var utsatt for eller berørt på andre måter av vold eller overgrep, og fagpersoner og samfunnsaktører fra hjelpetjenester og organisasjonslivet, hadde sammenlagt 25 deltakere, de fleste av disse med ulik samisk bakgrunn og tilhørighet. Innhenting av litteratur til kunnskapsoversikten ble gjort via søk i norske, nordiske og internasjonale databaser, supplert med manuelle søk.

Materialet består av om lag 50 vitenskapelige eller faglige publikasjoner og dekker tidsperioden 2010–2023. I dette sammendraget gir vi en oversikt over noen sentrale og overordnede funn fra prosjektets to intervjustudier.

Voldserfaringer gjennom livsløpet i en samisk og nordnorsk kontekst (delstudie 1)

Denne studien setter søkelys på forståelser av og erfaringer med vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn hos kvinner og menn som utsettes for vold, utøver vold eller berøres av volden på andre måter. Vi er interessert i kunnskap om kjønnskulturer, kjønnede omgangsformer, maskuliniteter og feminiteter som gjør vold og overgrep mulig. Et annet sentralt spørsmål er hvordan de voldsberørte ser volden og overgrepene i sammenheng med samisk historie og forhold ved dagens samiske samfunn.

Denne delstudien har bestått av en kvalitativ studie i to deler: et etnografisk feltarbeid og en kvalitativ intervjustudie med personer med voldserfaringer. Det etnografiske feltarbeidet har fungert som en viktig inngang til feltet og dannet grunnlaget for både forståelser av tematikken og rekruttering til intervjustudien, og har derfor også fungert som supplerende materiale i analysen av intervjuene. Deltakere til intervjustudien ble også rekruttert gjennom nkvts.no, sosiale medier og gjennom hjelpetjenestene. Det etnografiske feltarbeidet viste en nokså høy grad av normalisering og nærmest stilltiende aksept av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i nordnorske kystsamfunn, spesielt hos den eldre generasjonen kvinner. I denne rapporten fungerer feltstudien som et bakteppe for funnene som kom frem i intervjustudien. Funn fra selve feltarbeidet er presentert i mer detalj i en artikkel publisert i en internasjonal antologi (Kiil, 2023).

Intervjustudien besto av kvalitative, semistrukturerte dybdeintervjuer med 13 deltakere, 12 kvinner og 1 mann, fra ulike samiske samfunn. I denne rapporten er det funnene fra intervjustudien som presenteres. Materialet er analysert gjennom en dynamisk og «fri» analyse av materialet, parallelt med lesning og diskusjon av relevant litteratur og teori.

Studien har frembrakt et rikt kvalitativt materiale. I rapporten presenteresnoen overordnede, men ikke uttømmende funn. For det første har vi fortellinger om vold og overgrep over et langt tidsspenn og over flere generasjoner, og gjennom livsløpet. Tidsdimensjonen er viktig, og her er det både endringer og kontinuitet i de utsattes erfaringer. For det andre finner vi at lojalitet til familie og lokalsamfunn er viktig for hvordan deltakerne forstår erfaringer med vold og overgrep, hvorvidt dette snakkes om, og til hvem. For det tredje varierer det hvordan volds- og overgrepserfaringer knyttes til det samiske. For enkelte deltakere handler det om sider ved samisk kultur og samisk levemåte som muliggjør vold, mens andre fremhever trekk som handler mer om bygdekultur, med grenseløs festkultur på tvers av generasjoner, mye alkohol og liten grad av voksenkontroll, som noe som også muliggjør overgrep. Flere opplevde en sterk tilhørighet og lojalitet til den samiske kulturen, til tross for at de også hadde opplevd vold og overgrep innen det samiske fellesskapet. Dette bidro til vanskeligheten med å fortelle. Enkelte av deltakerne er også opptatt av å nyansere bildet av en sammenheng mellom det samiske og vold ved å peke på at «den mannen» som utøvde vold, nettopp ikke var samisk, men majoritetsnorsk.

Vi identifiserer også viktige nyanser når vi ser nærmere på måten deltakerne i denne studien snakker om det som kan omtales som taushetskultur (Øverli et al., 2017; Kiil, 2023). Dels handler det om manglende språk for slike erfaringer og for seksualitet generelt, særlig tilbake i tid. Dels handler det om familie, slekt og i en viss forstand også ære, og dels om lojalitet til gruppen og lokalsamfunnet. Det å bryte lojaliteten og fortelle, både innen gruppen og til noen som representerer det norske, kan være risikabelt, og det er ikke gitt at det gir anerkjennelse eller tilgang på hjelp. Forholdet til det majoritetsnorske storsamfunnet er viktig, og der tilliten fra før av er lav, kan det å ikke bli forstått og møtt av profesjonelle hjelpere medføre skam og påføre voldsutsatte dobbel ydmykelse. Det å forstå hvordan lojalitet, og i en viss grad ære, spiller inn, er viktig for at hjelpeapparatet bedre skal kunne møte voldsutsatte på måter som gjør at de opplever seg forstått og får tilgang på riktig hjelp.

Studien viser at sammenhengene mellom vold i familien, over generasjoner og i parforhold, og det samiske, kolonialiseringshistorien og lokalsamfunnet er komplekst. Det er ikke mulig ut fra denne studien å entydig kunne knytte vold og overgrep til bestemte samiske kjønnede identiteter og levemåter.

Utfordringer og barrierer i møte mellom voldsutsatte med samisk bakgrunn og hjelpeapparatet (delstudie 2)

Tidligere forskning på vold i samiske samfunn, utført blant annet ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, peker på særlige utfordringer og barrierer i møte mellom voldsutsatte med samisk bakgrunn og hjelpeapparatet (Øverli et al., 2017). Den studien vi nå har gjennomført, bekrefter og utdyper dette bildet. Vi har analysert intervjudata med sammenlagt 25 personer (22 kvinner og 3 menn) fra ulike områder i den norske delen av Sápmi. I tillegg til analyse basert på de intervjuene som ble samlet inn blant utsatte og andre berørte for vold og overgrep (se ovenfor, delstudie 1), gjennomførte vi en intervjustudie blant tjenesteytere, fagpersoner og samfunnsaktører med god kjennskap til tematikken.

Historiske og kulturelle barrierer kan hindre voldsutsatte med samisk bakgrunn fra å oppsøke hjelp eller melde fra om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, som ofte er tabubelagte og sensitive temaer. De profesjonelle hjelpernes og tjenesteyternes arbeid med vold og overgrep påvirkes på mange måter av disse utfordringene, og det kan være krevende for fagpersoner å spørre om vold og overgrep. Noen barrierer er knyttet til den kulturelle og sosiale konteksten som den voldsutsatte lever i, som for eksempel kjønns- og seksualnormer, tabuisering knyttet til kropp og seksualitet, kollektivistiske eller æresrelaterte forhold knyttet til familiens/ slektens omdømme og risiko for sosiale sanksjoner. Den andre typen av barrierer gjelder de voldsutsattes forhold til offentlige tjenester og samfunnet generelt, for eksempel manglende tillit til myndigheter, mangelfull tilrettelegging av hjelpen eller utfordringer som gjelder språk, kommunikasjon og kultur.

Mange voldsutsatte har liten tillit til at storsamfunnet evner eller har vilje til å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tar hensyn til kulturell og språklig bakgrunn hos den samiske befolkningen. Assimilerings- og fornorskningspolitikken har satt dype spor, og mange samer opplever at de utsettes for negative holdninger, stereotypier og samehets den dag i dag. Å oppsøke hjelpeapparatet i etterkant av volden kan oppleves særlig sårbart dersom en selv har blitt møtt med diskriminering eller forskjellsbehandling tidligere, eller vært vitne til dette blant andre. Andre faktorer som bidrar til at voldsutsatte med samisk bakgrunn holder sine opplevelser tett til brystet, har å gjøre med det nære forholdet til familien, slekten og lokalsamfunnet. Forsøk på å melde ifra om vold og overgrep kan møtes med ulike former for motstand og sanksjoner.

Ifølge data fra den andre helse- og levekårsstudien SAMINOR 2, som ble gjennomført ved UIT Norges arktiske universitet, ser samisk etnisitet kombinert med kvinnelig kjønn ut til å være en risikofaktor for å bli utsatt for de fleste typer vold og overgrep i løpet av livet (Eriksen et al., 2015). Det er et gjennomgående funn i internasjonal forskning at det er høyere forekomst av vold og overgrep blant urfolk, og særlig blant kvinner og barn, enn i majoritetsbefolkningen. Hvorfor det er slik, er det mer vanskelig å finne svar på. I litteraturen forklares dette blant annet med konsekvenser av kolonialisering, assimilering og den diskrimineringen som finner sted enn i dag, i tillegg til sosioøkonomiske eller kulturelle faktorer (jf. Bjørnholt et al., 2021a). Urfolksdimensjonen og konsekvensene av fornorskning og assimilering ga resonans for mange av deltakerne i våre intervjustudier, og særlig i intervjuene med fagpersoner og samfunnsaktører. Våre intervju personer pekte imidlertid også på at vold og overgrep kan ses i forbindelse med maktstrukturer innenfor dagens samiske samfunn, herunder mellom ulike befolkningsgrupper, generasjoner og kjønn.

Den samiske befolkningen lever under relativt sett bedre sosioøkonomiske forhold enn mange andre urfolk i verden, og markante forskjeller i helse og livskvalitet som man ser mellom urfolk og majoritetsbefolkningen i andre land, finner en ikke i Norge. Likevel indikerer studier at det er betydelige forskjeller i ulike deler av den samiske befolkningen i psykisk helse, og at særlig reindriftssamer kan ha spesielle utfordringer og opplever mentale belastninger. Dette kan ha å gjøre med press mot levesett og konflikter relatert til næringens fremtid, noe som ble fremhevet av flere av dem vi har intervjuet. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep skal følgelig også ses i en kontekst av økt press fra storsamfunnet.

Det er viktig å notere seg at samiske lokalmiljøer har store fellestrekk med andre små og spredtbygde bygdesamfunn i Norge. Spørsmålet er derfor hva som eventuelt er spesifikt med vold og overgrep i de samiske miljøene. Våre intervjuer og litteraturen vi har studert, fremhever trekk som har å gjøre med språk og kultur, tette familie- og slektsbånd, gjensidige forpliktelser mellom individet og slekten og kollektivistisk tenkning. Andre forhold kan ha å gjøre med samers spesifikke erfaringer med undertrykking, stigmatisering, diskriminering, følelser av sårbarhet og utsatthet, i tillegg til manglende åpenhet om seksualitet, kropp og kjønnsrelasjoner. Vold og overgrep forties, unngås og bagatelliseres ofte. Slekten, storfamilien og menigheten stiller opp og hjelper, men kan også være med på å fortie og gjemme, særlig når det gjelder seksuelle overgrep.